Mellom virkelighet og drøm!

Endelig har gutten min kommet hjem. Jeg er ikke lenger alene, og er glad for det. Alt blir så innmari forsterket når jeg er alene. Og denne uka har vært laaaang! Har savna gutten min masse..!!

Så på tv’n nå en reklame for et program som heter Little Miss USA. Det er en konkurranse hvor små jenter som så vidt har begynt på skolen, blir stæsja opp, pynta opp, sminka og alt for å bli “den vakreste”. Jeg blir helt kvalm av å se på det. Har ikke ord! Ta en titte på denne videoen, og spør det selv, er det slik et barn skal vokse opp? La barn være barn! Hva syns du om dette?

I mitt forrige innlegg skrev jeg om Posttraumatisk Stresslidelse, og fikk et spørsmål fra Laila: “Jeg lurer på om du kan skrive litt om hvilke av disse symptomene du har, og hvordan hele denne diagnosen er for deg?” Og selvfølgelig kan jeg prøve å skrive litt om dette.

Jeg hadde fler symptomer for et år siden enn nå, og ennå fler for 2 år siden. Men på grunn av andre psykiske sykdommer som utviklet seg og dominerer mer en PTSD, så har symptomene på PTSD liksom blitt litt borte, eller gjemt. Men de er der. Grunnen til min PTSD er at jeg i mange år har opplevd seksuelt misbruk og incest, vold i familien, og en del traumatiske opplevelser med alkohol og sykdom i familien. Så her er en liste over mine symptomer og hvordan de oppleves for meg:

• Til tider, og faktisk ganske ofte kan jeg lukte parfymen til mamma’s voldelige eks, en søt parfyme blandet med sterk svettelukt, kvalmende øl-lukt og motbydelig cognac. Jeg blir kvalm av det, og kjenne magen vender seg og jeg får en trang til å spy, og pulsen øker.
• Flashbacks, ikke så ofte fra misbruket, mest fra volden. Det er ikke ofte, men når jeg først har fått ett, så holder det på en liten stund, opptil en uke i strekk, med masse flashbacks. Det er ikke sånn at jeg skvetter av dem, og jeg tror ikke det syns så veldig godt utenifra, annet enn at jeg gjerne blir litt fjern, stirrer ut i rommet, får litt rare ansiktsuttrykk.
• Jeg skvetter hele tiden, av alt. Er veldig ømfintlig på det området, og jeg klarer ikke å forklare hvordan det føles. Det er bare utrolig plagsomt, kanskje noen ganger er det litt komisk, men det spørs litt på humøret og situasjonen.
• Jeg har søvnproblemer, og har hatt det i mange år. Problemer med å sovne, og at jeg våkner flere ganger om natta, noen ganger av mareritt, men ikke ofte. Har sjeldent mareritt som omhandler traumene, har oftere mareritt om andre ting.
• Jeg har konstant skyldfølelse. Føler at det er min skyld at jeg ble misbrukt, at jeg lot meg bruke, at jeg ikke åpnet øynene. Det er min skyld at vi bodde sammen med en som slo og banket oss nesten hver helg. Det er min skyld alt sammen. Jeg vet det ikke er det, men det føles sånn.
• Store mengder gjør meg nervøs, noen ganger takler jeg det, andre ganger stivner jeg helt og rømmer vekk fra det. Det å møte folk, samme om jeg kjenner dem eller ikke, er skummelt. Jeg tørr ikke å møte blikket til noen, og om jeg ser noen jeg kjenner så rømmer jeg som regel vekk før de ser meg. Jeg er også livredd for å møte mennesker som har gjort meg vondt.

Det er det jeg kan komme på nå av hvilke symptomer jeg har på PTSD og hvordan det er for meg. Fikk du svar på det du lurte på?

I dag har vi vært på campinga, for svogern til David lager nytt rekkverk til terrassen vår der ute, så vi var litt nysgjerrige. Så dro vi til svigers og tok med oss pizza fra Milano. Digg. Så satt vi der i mange timer og fiksa masse greier på data’n dems. Kjedelig, men koslig å da. Nå sitter vi på hver vår laptop og ser på tv samtidig. Skikkelig sosiale. Haha. Men det er slækt da. Legger med en sang jeg liker veldig godt.

Blogges <3