Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Tross ALT – jeg har det greit!

09/02/2010 av Camilla Desiré

Jess, ryggen min har klikka igjen. Jeg var hos Viktoria og Vibeke i går og vi flytta 2 sofa’er og masse greier. Så i dag fikk jeg igjen for det. Er ikke mye jeg klarer med denne ryggen her. Men men. Slenger inn et bilde av Mira.. ho er så søt <3 Vel, vi sitter på el Ocho, og jeg koser meg med caffe con leche (kaffe latte) yommie! Jeg kan nå si at tross mine vedvarende psykiske plager og mine stadige tilbakevendende somatiske plager, så kan jeg si at jeg har det ganske greit! Jeg prøver å få mest mulig ut av dagene med gutten min <3

Publisert i Bilder, Fysisk helse, Mobilblogg, Psykisk helse, Smurfen, Små gleder, Spania | 1 Kommentar »

Mobilblogging fra Spania

08/02/2010 av Camilla Desiré

Vel, som tittelen sier så blogger jeg fra mobilen. Vi har ikke nett hjemme, så nå sitter vi på en kafé som heter Ocho, hvor de har trådløst nett. Så da har jeg koblet mobilen opp til nettet. Kjekt :) Jeg har blitt syk :( David + 3 venner her nede har vært skikkelig syke, og nå har jeg blitt smittet.. På lørdag hadde vi grill party. Det var kjempe koslig. Og i går var vi å så på Carnaval de Torrevieja. Jeg filma alt men får ikke lagt det ut ennå.. Off nå er jeg sliten, dels fordi jeg har vært så sosial, og dels fordi jeg er blitt syk.. Take care <3

Publisert i Fysisk helse, Mobilblogg, Små gleder | 2 Kommentarer »

Hva skjedde med meg? Angstanfall?

05/02/2010 av Camilla Desiré

Publisert 14.08

Vel, jeg prøvde å dra på skolen i dag. Jeg satte meg på bussen, og hadde allerede begynt å bli litt svimmel. Men jeg tenkte at det ville gå over, jeg har da døgnet før, og mer enn bare ett døgn i strekk også. (Rekorden min er 3 1/2 døgn før jeg sovnet stående) Men så ble det kaldt, så ble det sinnsykt varmt. Jeg tok meg til pannen, den var iskald, men jeg svettet. Og pusten ble tyngre og tyngre. Jeg ble mer svimmel. Og kvalm. Ikke er kvalme som om jeg skulle kaste opp, men en kvalme som om det var noe inni meg som var på vei til å eksplodere. At gikk rundt, jeg klarte nesten ikke å holde meg ved bevissthet. Datt nesten ut av buss setet, men klarte å holde meg på plass. Så kom vi til Fokserød, hvor noen damer skulle av. Jeg fikk stablet meg på beina, og snublet meg ut av bussen. Jeg kaldsvettet og var gelé i knærne. Satte meg på en benk og prøvde å puste med magen. Så kom jeg meg inn på bensinstasjonen og inn på do. Jeg så meg i speilet. Jeg var blek, hvit, nesten gul i ansiktet. Så kjøpte meg en pølse, en sjokolade og iste. Tenkte at om jeg fikk i meg litt mat og litt sukker, så kanskje jeg klarte å ta bussen hjem igjen.

Jeg kom hjem i 8 tida, og gikk rett å la meg og stod opp kl 13. Nå har jeg vært å kjøpt en bok, litt frokost, og nå skal jeg gå på Expert og kjøpe kreppetang! <3

Noen som har noen idéer om hva som skjedde med meg på bussen? Jeg blir aldri dårlig av å døgne en natt, så jeg vet det ikke er det, men  om du har noen idéer, så fortell….angst anfall?

Publisert i Fysisk helse, Mat, Shopping, Tanker | 7 Kommentarer »

Sleepless, and still going strong…

05/02/2010 av Camilla Desiré

Publisert 06.11

Har ikke hatt klart å sove i hele natt. Ikke et sekund. Selvfølgelig blir jeg trøtt på morra’n, men jeg kan ikke sovne nå, skal på skolen, og bussen min går om en time, eller rettere sagt 07.18! Men tror jeg drar tidligere fra skolen i dag. Er ikke i form. Begynte i går kveld, masse stemmer, masse hallusinasjoner. Jeg begynte å miste håpet igjen, helt ærlig. Det er ikke til å holde ut. Jeg har merkelige teorier om verden og menneskene rundt meg. Teorier som virker sannsynlige, og som jeg tror er ganske sant, men som noen ganger høres litt merkelige ut. Men men. Nå skal jeg hoppe i dusjen, og gjøre meg klar til en siste skoledag før jeg reiser. Har mye å gjøre i dag, og føler jeg har litt dårlig tid nå.

Nå må jeg få i meg litt kaffe, ellers ender jeg opp som denne karen…

Arrg..jeg finner ikke iPod’en min… :/

Publisert i Ferie, SMI-skolen, Spania, Stemmer, Tanker | 4 Kommentarer »

Max er borte….jeg er alene..!

04/02/2010 av Camilla Desiré

Jeg savner Max allerede. Har akkurat kommet hjem. Dro til mamma i går, og snille Lise kjørte meg. Jeg hadde med meg Max, han skal være hos mamma til jeg kommer hjem fra Spania. Men jeg dro ikke hjem i går, jeg ble hos mamma. Det var koslig.

I dag ble jeg henta av tante som kjørte meg fra mamma og ned til Holmestrand. Ho kjørte meg til bestemor. Stakkar, bestemor er syk for tiden. Så jeg gikk og handlet litt for ho, og lagde tomatsuppe, i håp om å få i ho litt mat. Så vasket jeg opp og bar inn litt ved for ho, før jeg tok bussen ned til byen i Holmestrand.

Så tok jeg buss. Fra Holmestran til Tønsberg. Én time tok det!! Gaad!! Så rakk jeg ikke bussen fra Tønsberg til Sandefjord, fordi bussen min var forsinka, og jeg måtte vente en time på senteret. Så satt jeg 40 minutter til på buss, før jeg endelig kom hjem til Sandefjord. Jeg hater buss!!

Nå er jeg sliten! Men jeg må pakke! Óg jeg må sjekke inn billetten min på nettet og betale regninger. Jeg har full timeplan i morra også, dessverre. Skolen klokken 9.00-12.00, så skal jeg på Expert og kjøpe kreppetang, på bokhandelen og klage på at boka jeg bestilte på Mandag ikke har kommet ennå (jeg sa jeg måtte ha den før Fredag, og de sa jeg fikk den før det!), så må jeg pakke siste rest, for så å komme meg til Torp på en eller annen måte. Så kommer det verste! Finne frem rundt på flyplassen og ta fly alene. HJELP!

Noe sier meg at jeg ikke kommer til å sove stort i natt! :/

Publisert i Dyr, Familie, Ferie, SMI-skolen, Spania | 2 Kommentarer »

Gratulerer med dagen, kjære mor!

03/02/2010 av Camilla Desiré

Takk for at du er den du er! Er så glad jeg har deg! Glad i deg! <3

Publisert i Bursdag | 7 Kommentarer »

Come and take me away!

02/02/2010 av Camilla Desiré

Jeg har ikke ord. Verden bare raser av sted. Tiden flyr. Og jeg?? Jeg står ennå fast i søla, og synker stadig lenger ned i den! 3 ting som skjer rundt meg nå, som egentlig er ganske positive ting, men som bare flyr fra meg før jeg rekker å tenke over det; 1) gutten min og jeg hadde 1 år’s jubileum som forlovet den 31. Januar.. 2) Mamma har bursdag i morra, og jeg og Max drar til ho i morra. 3) Jeg drar til Spania på Fredag, men vil egentlig ikke, det eneste jeg vil er å være sammen med gutten min igjen!! <3 Har det virkelig gått ennå et år? Alt skjer så fort, folk blir eldre, jeg blir eldre…KAN NOEN STOPPE TIDEN NÅ?!?

Jeg er så sliten nå. Stemmene maser, hakker på meg. Synene mine lurer meg hele tida. Mye av det rundt meg er jeg faktisk ikke sikker på om eksisterer en gang. Eller kanskje det faktisk gjør det. Livet rundt meg smiler til meg, byr meg inn i varmen til et godt liv, og jeg avviser det hele tida. Jeg fikk en 4 på matteprøven, og hva gjør jeg? Jeg begynner og grine, og forteller meg selv at ‘lærer’n juger’. Jeg har venner som vil være med meg, og hva gjør jeg? Jeg spiller falskt og later som livet er en lek, mens jeg sier til meg selv ‘de bryr seg ikke uansett’! Hva gjør jeg med livet mitt? Alt er jo bare håpløst! Jeg er så sliten. Kan jeg ikke bare får en pause, og jeg spør igjen; KAN NOEN STOPPE TIDEN NÅ?!?

Publisert i Bursdag, Den forbudte verden, Familie, Forlovelse, Følelser, Musikk, SMI-skolen, Smurfen, Spania, Stemmer, Tanker, Venner, Video | 4 Kommentarer »

It’s a key, but there isn’t a door

01/02/2010 av Camilla Desiré

God morgen, bloggen! Jeg er trøtt. Nå sitter jeg å venter på at klokken skal slå 12, for 12.15 skal jeg gå opp til Preståsen, på Dps’en. Men må ut en tur før det å. Må ut med Max’en min å :)

En ting jeg alltid blir spurt om når jeg kommer til H, er ‘hvordan er dagen din i dag da?’ Så jeg spør meg selv; hvordan er dagen min i dag? Jeg vet ikke. Klassisk svar, men ærlig talt, jeg må da klare å komme opp med noe bedre enn det. Jeg er sliten, trøtt, og forvirret. Jeg glemmer så mye, så mye av dagene mine blir borte, og jeg får stadig bekreftet at min verden ikke er den samme som deres verden. Og likevel så velger jeg å tro at min verden er alles verden. Men så klart, det er ikke noe jeg kommer til å fortelle til H. Det kommer jeg ikke til å klare. Hva er så vanskelig med det da? Alt! Jeg skammer meg!

Så får jeg spørsmålet, ‘hvordan har helgen vært?’ Litt opp og ned, sier jeg da. Enda et klassisk svar. Helga mi har jo faktisk vært veldig opp og ned. Fredagen husker jeg rett og slett ikke! Lørdagen var slitsom og koslig samtidig. Jeg slet veldig med tankene mens jeg var med jentene.  Stemmene var igang å baksnakke alle som var der. Plagsomt – indeed! Søndagen sov jeg bort. Våknet kl 13, la meg på sofa’n kl 15, og sov til kl 19-20 ca. Og jeg har sovet i hele natt og hele natt til Søndagen også. Mye søvn på meg, men det er fordi jeg er så sinnsykt sliten.

Locked in a room with a sink and a broom
And the walls are all white
But you think it’s alright
‘Cause a wonderful picture of a bridge
Which is covered in frost
And a man comes a cross

Locked in a room that is nothing but walls
And you search for a chair
But there’s nothing at all
And the one thing you find when you look at the floor
Is a key, but there isn’t a door

Now that you’re locked in a room
There is room to assume
You are there for a cause
You’re not sure what it was
When you’re locked in a room

Locked within a room of memory
Locked within a room you stand
Locked up away with no light of day
Locked in a room you begin
To find your way out
You find your way in

Publisert i Behandling, Følelser, Musikk, Små gleder, Stemmer, Tanker, Tekster | 6 Kommentarer »

Er dette galskap??

31/01/2010 av Camilla Desiré

Dette er et utdrag av hva jeg har skrevet i ‘tankedagboka’ mi. Dette er hva jeg skrev for en uke sida:

“Selv om jeg har besøk, så er ikke tankene borte, langt ifra, de er veldig fremtredende. Tankene forfølger meg, konstant. Jeg ser døden i alt. Jeg kjenner smerte i alt. Jeg ser løsninger og utveier i ALT. Veien ut av et liv jeg ikke takler stort lenger. Det gikk i fjor, så det går vel i år også. Når skal elendigheten ta slutt? Når skal jeg tørre og ta sjansen? For denne jenta her er helvettes feig, virkelig. Jeg har aldri turt noen ting, jeg bare følger alle andre. Kan jeg følge andre inn i døden også? Jeg har mistet 3 venninne, de fikk dø. Det er urettferdig når mennesker som virkelig vil leve livet, ikke får love. Så sitter jeg igjen her, og omtrent tilber døden, men jeg får ikke lov å dø. Det er noe som stopper meg, noe som ikke vil at jeg skal dø. Men hva om jeg bare tok sjansen? For hva vet vel jeg om hva jeg har i vente? Jeg mixer og tester med disse tablettene jeg har, og våkner opp med skikkelig hangover dagen etter. Hvem vet, kanskje jeg endelig treffer blink? Jeg spiller russisk rulett med meg selv, når skal det gå galt? Eller fra min side, når skal det gå rett vei?? Jeg er redd, men hvem er ikke det i et slikt sjanse spill? Jeg er redd for å bare nesten klare det, og bli bragt til livet igjen. Jeg skjønner ikke de som vil leve, hva slags verden lever de i?

Alt jeg ser rundt meg er en grå og kjedelig verden, hvor barn gråter blod og og det regner torner. Gatene er fulle av djevelens tjenere og ingen er til å stole på. Man kan se det i øynene dems, de har øyne som brenner. Det er ikke gull alt som glitrer, men jeg har sluttet å stole på folk. Jeg bare later som. Det finnes bare et fåtall av disse menneskelignende vesnene som er til å stole på, og hvorfor kan man det? De er redde, akkurat som meg. Har de kanskje sett djevelens sanne ansikt? Har de sett døden? Tviler, da hadde de også lengtet etter den. Friheten!
Jeg er så lei av alle løgnene. Jeg er lei av å være den som blir løyet for, den dumme lille jenta som ikke skjønner en dritt. Nei de kan tro jeg ikke skjønner, men jeg vet mer en de vet at jeg vet. Jeg vet alt, de kan ikke skjule noe for meg. Jeg vet hvorfor de lyver, de lyver ikke for å skjule sannheten. De lyver for å vise at de har makt til det. De lyver til meg fordi jeg ikke er verdt mer enn den feige lille løgnen. Jeg ikke verdt sannheten. Sannheten er hard, den er vanskelig å ta inn over seg, og uansett hvor mange løgner de kommer med, så endrer ikke det sannheten. Verden er full av løgner. Jeg avskyr verden. Jeg vil ikke være en del av den. Men her er jeg. Lever på en løgn om at alt er bra. Ja jeg er en løgner jeg å, jeg er ikke bedre enn de andre.
Jeg er dømt, jeg skal til helvette. Jeg vil ikke dit. Og Odin skal hjelpe meg ut av det stedet. Helvette er ikke noe verre eller bedre enn det stedet jeg lever på nå, dette er helvette på jord. Jeg har kanskje gjort meg fortjent til det. Jeg lever i en jungel. Verden er grå der ute. Her inne er den grønn, små grønne trør, levende trær, som snakker. Rart ikke sant? Og jeg har spurt, hvordan har det seg at de kan snakke, men jeg får bare til svar ‘hvorfor skinner sola?’. Men sola skinner ikke. Den skinner ikke. Den er død, akkurat som resten av verden. Og før jeg vet ordet av det er hele byen begravet i hvit sand, og her sitter jeg som i en oase, og det er bedre å være her enn der ute. Det vet jeg jo fra før, men at verden er så brutal det hadde jeg ikke trodd. Men jeg vet hva som hjelper når jeg blir lei av alt. Små rosa tabletter. Jeg ti, kanskje tjue av de. De gjør susen. De snakker de å. Det er komisk. Alt snakker her inne, nesten hvertfall. Alt snakker og jeg er ikke redd for de. Men jeg skammer meg. Jeg skammer meg for hva jeg har blitt, og det går plutselig opp for meg at alt dette, alt rundt meg, det finnes ikke lenger. Denne oasen, den blir borte, og jeg sitter igjen med hvite vegger og svarte vinduer. Og jeg gråter, for trærne løy til meg de å. Hvorfor skal alle lyve til meg??”

Publisert i Dagbok, Den forbudte verden, Psykisk helse, Tanker | 3 Kommentarer »

Hun går alene med en drøm gjemt i sitt hjerte..

31/01/2010 av Camilla Desiré

Jeg har hatt en fin kveld. En slitsom kveld. Men likevel, en fin kveld. Har vært i Tønsberg til Charlotte, sammens med Line og Mari. (Bilde kommer i morgen.) Vi lagde god mat, og Charlotte hadde en overraskelse til oss. Ho hadde lagd is-kake. Den var god!! Og vi så film, Benny & Joon. Den er kjempe morsom, jeg anbefaler den virkelig!

Har hatt en del ekle tanker i dag. Tanker som ennå hjemsøker meg. Tanker om å slippe taket på alt, og forsvinne for godt. Men så åpnetjeg øynene, og i et lite øyeblikk følte jeg meg verdsatt. Et lite øyeblikk bare. Så kom de tilbake. De er her ennå. Men jeg kan ikke gjøre det. Jeg vil, men kan ikke. Tørr ikke!

Hun går alene med en drøm gjemt i sitt hjerte
Som viser vei når himmelen blir litt kald og grå
Hun tar den frem når dagen gir for mye smerte
Og smilet kommer frem når
Barnehimmelen blir blå
Hun gir meg styrke til å åpne sinnet
Og gi tilbake all den kjærlighet jeg får
Jeg vet at det hun søker vil hun alltid finne
Et lite menneske på bare fire år

Hun ser en verden som hun synes er litt vanskelig og rar
Det er mye hun må lære å forstå
Hun står alene men hun vet at like bak er mor og far
Og da blir veien mye lettere å gå

Om noen år ser jeg en liten vakker kvinne
Som prøver livet i en sorg av kjærlighet
Hun vet at lykken kan bli vanskelig å finne
Og tenker langt tilbake på sin lille hemmelighet
Da tar hun drømmen frem fra dypt i hjertet
Og ser en evighet som leger alle sår
En gang i livet vil hun elske uten smerte
En vakker kvinne som er bare femten år

Hun ser en verden som hun synes er litt vanskelig og rar
Det er mye hun må lære å forstå
Hun står alene men hun vet at like bak er mor og far
Og da blir veien mye lettere å gå

Publisert i Filmer, Musikk, Små gleder, Tanker, Tekster, Venner, Video | 1 Kommentar »

Eldre innlegg »