Som overskriften sier….gleder og sorger går hånd i hånd! I dag er et godt eksempel! Jeg møtte helten min, Åge! Jeg var i ekstase! Lykkerus..! Han er helten min, vært det i mange år! Møtt han før, men lenge sida nå! Stemmen hans…energien! Det er magisk! Takk Lise, for at du holdt ut med meg i dag! Åge hadde show på Hvaltorvet i Sandefjord i dag. Jeg måtte selvfølgelig dit!!
Så gikk vi på Kafka, og kjøpte kaffe mocca. Så fikk jeg en telefon. En kamerat er funnet død!! :’( Av respekt for familien skriver jeg ikke noe mer enn det. Men det er ufattelig trist, og det har ikke helt gått opp for meg ennå. Hvil i fred, lille venn! Du har det bedre der du er nå! <3
Jeg har hatt besøk, men også vært litt i min egen verden. Kjenner det på kroppen, jeg er på vei et sted jeg liker å være, men det er veldig isolert. Min verden. Deilig. Jeg er sliten, jeg hadde trengt å være litt i min egen verden. Med en gang Cathy drar i morra, skal jeg la meg forsvinne inn i den verdenen. Jeg klarer å la være når jeg har mennesker rundt meg, men i morra er det hvile i Odins grønne eng med nydelige blomster rundt meg og en skyfri himmel!
Off....orker ikke å skrive....men det er liv i meg ihvertfall....
Jeg føler at jeg ikke har noe å blogge om for tiden. Er helt tom. Virkelig helt tom. Det føles sånn ihvertfall. Har ikke motivasjon til noe som helst. Ingenting. Føler meg bare ekkel og verdiløs. Kan ikke fatte hvorfor noen bryr seg engang. Men nok om det. Jeg vet ikke hva jeg skal blogge om lenger. Så kan dere ikke bare fortsette å sende inn noen spørsmål til spørsmåls runden min?
Jeg sover så dårlig om nettene. Jeg har mange søvnløse netter nå. Jeg blir liksom ikke trøtt, og da sitter jeg oppe. Eller så ligger jeg våken, men det takler jeg ikke, for da må jeg ligge å glane på mørket. Så blir det å sove litt på dagen, men kan ikke det heller. I dag fikk jeg melding av H med tilbud om time i dag klokken 14, og jeg takket ja. Men da jeg kom opp, så ble jeg skikkelig dårlig. Akkurat som på bussen den ene gangen. Hjertebank, kaldsvetter, indre stress, kvalme, trykk oppi hodet, smerter i kroppen og tung, rask pust. Og jeg klarte nesten ikke å holde meg ved bevissthet. Mareritt! Jeg satt på venteværelset i 5 minutter bare, men måtte bare ut. Så jeg gikk hjem. Sendte melding til H om at jeg ble dårlig. Må høre med han eller legen på Mandag hva det kan være, det som skjer. For det er høyst ubehagelig og skummelt.
Nå ser jeg på Norske Talenter. Digger det showet. I går så jeg Donnie Darko, en film om en gutt med Schizofreni. Vet ikke helt hve jeg syns om den. Var en del jeg ikke skjønte i filmen. Skal se Sybil i kveld, som handler om ei jente med samme diagnose. Jeg ser filmene på youtube, for de som lurer!
David ringte meg til morgen i dag, og mens han prata, så snakka han om at det var så mye folk i byen. ‘Det er jo marked i dag vettu.’ sa han. Og jeg bare ‘what? Er jo ikke marked på en Torsdag!’ Så sier han ‘det er Fredag i dag vettu.’ What?? Fredag? Nei! Det er Torsdag. Hvertfall i min verden så er det Torsdag. Shit, skolen! Hum..ikke noe skole i dag nei. Hvor har dagene blitt av? Jeg mister dager. Borte vekk! Og denne disosieringen, jeg er så lei av det. Jeg vil gjerne huske dagene mine. Eller kanskje ikke. Vet ikke.
Begynner å bli sliten og veldig lei nå. Det er jo mas hele tiden. Odin er frempå og snakker om ss, noe jeg kan være stolt av å holdt meg unna i 6-7 uker nå. Han får IKKE ødelegge det! Og Janka maser om tablettene. Og spriten. Men ho får heller IKKE lov å ødelegge. Vel, de vet de har makt over meg om de virkelig vil, men de snakker bare. Ingen ber meg gjennomføre noe som helst. Krysser fingrene for at det ikke skjer!
Hallusinasjoner….off, orker ikke å begynne en gang! Men dere, ikke glem spørre runden min da!
Dagene går veldig sakte. Samtidig veldig fort. Har mye å tenke på. Vet ikke helt hvordan jeg skal takle det. Har aldri fri fra stemmene, det er slitsomt. Har fortsatt ikke ord. Vet ikke hva jeg skal si eller gjøre.
Jeg har ikke ord! Jeg har det egentlig ganske greit, men jeg tror det er ganske overfladisk. Det er litt sånn at jeg ikke helt tørr å kjenne på hvordan jeg har det. For jeg vil jo ha det bra, men er redd for å få det jævlig igjen ganske snart. Jeg avlyste timen hos H i går. Jeg orker ikke så snakke. Tørr ikke å snakke om hvordan ting er. Men jeg angrer. Jeg kjenner det når jeg setter meg ned og blir stille. Det kommer hele tiden tanker snikende. Og hele tiden jager jeg dem febrilsk. Jeg vil ikke ha dem her. Men de finnes. Skumle tanker. Tanker som gir meg idéer, og jeg liker ikke slike idéer. De gjør meg rar, de får meg til å planlegge og gjennomføre ting jeg ikke burde gjøre. Også er jeg igang igjen.
Hadde det helt supert i helga. Hadde besøk av Line, jenta mi! <3 Vi prata utrolig mye. Vi åpnet oss veldig mye. Det var godt. Og det var godt å se hvor mye Line stoler på meg. Det betyr veldig mye for meg! <3
Nå har jeg Cathy på besøk! Vi skal kose oss meg grønnsaker og dipp! Nam!
Denne er til deg, Line! We are the champions, my friend!
She never slows down.
She doesn’t know why but she knows that when she’s all alone, feels like its all coming down.
She won’t turn around.
The shadows are long and she fears if she cries that first tear, the tears will not stop raining down.
She won’t make a sound.
Alone in this fight with herself and the fears whispering if she stands she’ll fall down.
She wants to be found!
The only way out is through everything she’s running from wants to give up and lie down.
Jeg har vært ganske opptatt de siste dagene. Det har vært mange oppturer og noen ned turer. Nedturene har jeg klart å komme meg ut av uten å gjøre noe destruktivt, og det er jeg stolt av. Jeg hadde en knekk i går. Noen timer satt jeg å gråt og gråt. Det føltes som om verden var imot meg, og jeg bestemte meg for å aldri stole på folk igjen, for alle juger. Men sannheten er jo at alle juger, en eller annen gang. Men jeg kom meg ut av den søla der, heldigvis, for kusina mi sto plutselig på døra. Det er jeg glad for.
På Onsdag så dro David. Han dro tilbake til Spania igjen. Heldig er han. Vel, jeg tok med meg Max og dro til kusina mi, Marita. Ho og typen har fått seg hund, så da lot vi hundene leke i snøen. Den store hunden er Bobby og den litt mindre er Max! De er så søte sammen!! <3
Så gikk Marita og jeg ut for å ri på hesten hennes, Svarten. Det var moro Først ut var Marita. Så var det min tur. Det var kjempe moro, og jeg sa til meg selv at neste gang skal jeg galoppere hele veien (har litt problemer med å galoppere, siden sist jeg gjorde det så datt jeg av og brakk armen). Så lagde Marita middag til oss! Fløtegratinerte poteter og koteletter. Det var godt. Du er flink Marita!
I går så kom knekken. Jeg hadde ikke sovet noe hele natta, og var ganske sliten og trøtt. Men så kom jo Marita plutselig på besøk. Og vi sminket oss, lo og tullet. Hadde det kjempe moro sammen Jeg har funnet min ’stil’ tror jeg. Hvertfall for de dagene jeg orker. Hva syns dere?
Vel, nå er jeg sliten, men jeg har likevel hatt på sminke i dag å. Det er sjeldent jeg sminker meg mye, om jeg sminker meg i det hele tatt. Men jeg føler meg mye bedre med en gang jeg får den på! Nå skal jeg lage meg noe lettvint mat, ta medisiner, gå tur med Max, dusje, ta ansiktsmaske og gå og legge meg!
Jeg kjøpte VG i går, og fikk sjokk da jeg bladde opp på midtsidene. Der stod det ‘Denne 19 år gamle jenta led av spiseforstyrrelser. Likevel ble hun fettsugd!’ Videre står det: ‘Ifølge kvinnen fikk verken arrene på armene (etter selvskading) eller den lave vekten varsellampene til å blinke på den private klinikken i Oslo. Kvinnen som er 1,57 meter høy, veide på det tidspunktet 47 kg, forteller hun selv.’ Dette er helt sykt, at en lege kan gjøre slike feil. Det står også: ‘Ifølge kvinnen ble verken blodtrykk, vekt eller mål sjekket før operasjonen. -Istedet fikk jeg beskjed av legen om at <<jeg forstår hvorfor du ønsker å gjøre dette>>, forteller kvinnen.’ (Jenta er i dag 24 år!)
‘Ellen Ottesen i Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser, er svært kritisk til at privatklinikker utfører fettsuging på 19-åringer.-Når det handler om en 19-åring med en BMI som nærmer seg undervektig og som i tillegg har store arr på armene bør varselklokkene ringe. Leger skal ivareta liv og helse. Jeg skulle likt å høre hva som er den medisinske begrunnelsen for å fettsuge en 19-åring, sier Ottesen.’
‘Etter langvarig behandling er 24-åringen i ferd med å bli frisk. I dag går hun til behandling for alvorlige og livstruende spiseforstyrrelser ved Oslo Uiversitetssykehus. ‘
Jeg syns denne artikkelen er sjokkerende. Og skremmende. Den rørte meg veldig. Har jo selv Bulimi, selv om den ikke er noe alvorlig, så blir jeg skremt. Jeg blir redd for å havne i samme situasjon. Jeg ønsker selv å bli fettsugd, nettopp fordi jeg ikke trives med kroppen min. Det er ikke noe fare med min kropp nå, siden jeg er overvektig, men man vet aldri. Det er en sykdom, og som andre sykdommer, kan den forverres, og det krever behandling for å bli frisk. Spiseforstyrrelser er veldig vanskelig å bli 100% frisk fra, og det er lett og få tilbakefall.
Jeg vil gjerne høre hva du mener om denne saken!
(Utdrag er tatt fra en artikkel i VG 23. Februar 2010)
..handler om hvordan det er å leve som psykisk syk. Hvordan mennesker rundt bloggeren takler det, og hvilke følelser bloggeren sitter igjen med. Bloggen er en dagbok, ingen klage-blogg. Lurer du på noe, ikke nøl med å spørre!
Bloggeren..
..er ei jente på 21 år, som bruker bloggen for å klare å sette ord på ting, lære andre, og for å hjelpe seg selv. Livet er ikke like lett bestandig, og her forteller hun om sitt liv som psykisk syk. Hun har fått noen merkelapper av psykiatrien;
Posttraumatisk Stresslidelse, Emosjonell Ustabil Personlighetsforstyrrelse, Hallusinatorisk Psykose, ADHD og Bulimi.
Takk Lise, for at du holdt ut med meg i dag! Åge hadde show på Hvaltorvet i Sandefjord i dag. Jeg måtte selvfølgelig dit!!
Først ut var Marita. Så var det min tur. Det var kjempe moro, og jeg sa til meg selv at neste gang skal jeg galoppere hele veien (har litt problemer med å galoppere, siden sist jeg gjorde det så datt jeg av og brakk armen). Så lagde Marita middag til oss! Fløtegratinerte poteter og koteletter. Det var godt. Du er flink Marita! 
